Sommer solen har kommet og i dag tenkte jeg å ta en liten pause, å dra i stallen.

Jeg kan ikke huske når jeg var i stallen sist, så det er virkelig på tide. Nå sitter jeg i bilen å venter, så det er noe av årsaken til dette spartanske innlegget. I båten så pusser å sparklet jeg, også om igjen. Jeg kan faktisk ikke huske hvor mange ganger jeg har sparklet bade i båten. Men når torsdag kvelden kommer har jeg bestemt meg for at de små uperfektene som da eksister bare må leves med. Det må da være grenser for hvor besatt man skal være, men likevel så føles denne sparklingen litt terapeutisk, men igjen alle ting må ta slutt vis man noen gang skal komme videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *